Teokratitankens betydning for gammeltestamentlig bibelbruk i kristen etikk
Teokratiet utgjorde en viktig rammefaktor for Det gamle testamentes (GT) etikk. Har dette noen betydning for en aktuell kristen bruk av dette etiske materiale? Svaret som gis i artikkelen, er et betinget nei. Jesu avvisning av teokratiet som styreform i samfunnet begrunner ikke at den etikken som i...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Electronic Article |
| Language: | Norwegian |
| Check availability: | HBZ Gateway |
| Interlibrary Loan: | Interlibrary Loan for the Fachinformationsdienste (Specialized Information Services in Germany) |
| Published: |
2016
|
| In: |
Teologisk tidsskrift
Year: 2016, Volume: 5, Issue: 1, Pages: 23-41 |
| Further subjects: | B
OT and NT
B Ethics B teokrati B hellighet B Holiness B Theocracy B GT og NT B normativitet B etikk B Normativity |
| Online Access: |
Volltext (lizenzpflichtig) |
| Parallel Edition: | Non-electronic
|
| Summary: | Teokratiet utgjorde en viktig rammefaktor for Det gamle testamentes (GT) etikk. Har dette noen betydning for en aktuell kristen bruk av dette etiske materiale? Svaret som gis i artikkelen, er et betinget nei. Jesu avvisning av teokratiet som styreform i samfunnet begrunner ikke at den etikken som i GT ble utfoldet i en teokratisk sammenheng, kan settes til side. GTs etikk er ikke bundet til teokratiet som styreform. Deler av den bekreftes som gyldig også av Jesus, selv om han både relativiserer og radikaliserer den. I tillegg har GTs etikk også et klart allment aspekt. Toraen, inklusive deler av hellighetsloven, spiller en viktig rolle i Det nye testamente (NT), selv om NTs perspektiv på hellighet skiller seg fra GTs. Teokratitanken inkluderer en forpliktelse på Guds vilje som normativt grunnlag for etisk praksis og refleksjon. Denne forpliktelse på Guds vilje bekreftes i NT og er derfor en grunnleggende forutsetning også i kristen etikk. Den teokratiske ramme omkring GTs etikk er ikke en hindring for at deler av dette verdifulle etiske stoffet kan brukes også i dag. En slik bruk må imidlertid i neste omgang også underlegges andre hermeneutiske vurderinger. Theocracy was an important framing factor in Old Testament (OT) ethics. Does this have any importance for the present use of it in Christian ethics? The answer to this, given in this article, is a conditional no. Jesus’ rejection of theocracy as a form of government does not justify that OT ethics, originally displayed in a theocratic context, can be set aside. The OT ethics are not tied to theocracy as a form of government. Parts of it are confirmed as valid also by Jesus, even if he relativizes and radicalizes it. In addition, it also has a distinctive general aspect. The Torah, including parts of the law of holiness, plays an important role in the New Testament (NT), even if the perspective on holiness in the NT differs from the one in the OT. Theocracy as such includes a commitment to the will of God as a normative basis for ethical practice and reflection. This commitment to the will of God is confirmed in the NT and is therefore also a basic presupposition in Christian ethics. Theocracy as a frame of OT ethics is no obstacle for the use of parts of this valuable ethical material even today. Such a use, however, must also be considered from other hermeneutical perspectives. |
|---|---|
| ISSN: | 1893-0271 |
| Contains: | Enthalten in: Teologisk tidsskrift
|
| Persistent identifiers: | DOI: 10.18261/issn.1893-0271-2016-01-03 |